En kald janurdag i 2003 kom det en fantastisk, livlig og oppvakt liten kelpiegutt til Engen Øvre.  Han inntok heimen med den største selvfølgelighet - ingen nøling da jeg slapp han ut på tunet og han for inn i huset - bokstavelig talt som en virvelvind.  Opp i møbler og over sofaryggen som en rakett - og han tok helt pusten fra oss.

Navnet ble Emil - oppkalt etter sin navnebror i Kathult - og han var minst like oppfinnsom og initiativrik helt til det siste.

jpg 00000051

 

På våre turer i skog og mark husker jeg at jeg tenkte at han måtte være prototypen på Sunnhet.  Så balansert i terrenget - så mye fart og så mye glede.  

 

Som treningskamerat var han helt unik.  Fri v/fot gikk han helt naturlig fra dag 1. Han fulgte meg som en skygge - og slapp meg aldri meg øynene - hele tiden klar for nye aktiviteter, alt fra konkurranserettet trening, gjemmeleker, kast og ta imot, til å hente ved og bære søppel.

 

Emil ble lagt merke til - han hadde en helt spesiell utstråling og energi.  Finn Hugo med legendariske Lupus måtte komme å hilse på.

Terje Østlie kommenterete med glimt i øyet - at "du hadde da ikke behøvd å kjøpe deg en Ferrari - en Volvo hadde klart seg lenge".  

Connie Borg sin kommentar før Korning: "Det her ska bli kul"

Jeg fikk også en telefon fra Olle Johansson (Glimmergruvans kennel - Ville var jo Emils pappa) som forsiktig spurte meg om Emil kunne slappe av :-)

Knut Oskarsen spør alltid etter Emil når vi møtes -der satte han også sitt poteavtrykk. 

 

Vi avsluttet vår karriere med NM i Bruks i 2013.  Da hadde Emil fått problemer med hjertet sitt og klarte ikke lenger fysiske anstrengelser.   Mine planer var å starte spor etter runderingskarrieren.  Jeg manglet også kun ett cert på brukschampionatet og trodde at jeg hadde så god tid. Det var tungt å måtte pensjonere han pga fysikken - mentalt var han fortsatt 3 år.

 

Mandag 21/2 kom han til meg på morgenen og viste tydelig at nå hadde han vondt og jeg måtte hjelpe han.  Jeg skjønte at nå var dagen kommet da vi måtte si farvel. Den tyngste avgjørelsen i mitt liv.  

Emil likte ikke at jeg gråt - det var de eneste gangene han gikk fra meg - og jeg måtte være sterk.

 

Han fikk litt smertestillende og vi dro på Røsholmstranda og gikk en fin tur i nydelig vårsol sammen med de eldste jentene. IMG 0734 

Et lite kosedyr fikk være med til veterinæren og vi lekte "kast og ta i mot-leken" til han ble trøtt og sovnet.

Så krysset han Regnbuebroen.

 

Tusen takk for alt du har vært for meg - min aller beste venn - jeg vil aldri glemme deg.

IMG 1883